Søk på  historielagets hjemmeside.
Aktiviteter
Styre, utvalg og om historielaget..
Årbøker og diverse publikasjoner...
Kirkene i Verdal
Lenker
Minnesmerker og bautaer...
Verdalsraset...
Diverse presseomtale av historielaget...
Diverse saker...
Gate- og vegnavn i Verdal kommune
Kulturskatter...
Sagn og historier fra Verdal.

Hentet fra
Årbok 1989

Av
Morten Veimo

Alfabetisk oversikt over alle  artikler i Årbøkene
Årbokoversikt

Les om
60-årsjubileet


LAGT UT PÅ NETT:

20.02.2011

Startsiden Aktiviteter Kulturskatter Lenker Minnesmerker Organisatorisk Publiksjoner
Verdal Historielag 1949-1989


Fra møtet på Stiklestad skole i 1975 hvor ble vedtatt enten eller, få liv i det gamle historielaget, eller stifte nytt. Fremst sitter Harald Kvalen (da v. form. i Verdal museum), Magnus Hallem, Ellen Louise Forberg, Reidar Prestmo. Bakenfor: Leif Bjørkli, Arne Ward, Bjørn Storhaug, Arne Haldås, Ivar Berg, Jostein Holmen, Sven Svensson, Asbjørn Lundgren, Anders og Odd Kr, Bendiksen.

 

Verdal historielag er i år 40 år. Jubileet ble markert på lagets vårmøte som ble holdt på Verdal museum. Som lokalt historielag, er Verdal historielag blant de eldre i fylket.

Stiftinga fant sted den 24. april 1949. Det var Oddmund Suul som tok initiativet til å få startet et historielag i Verdal. Ved annonsering i lokalavisa, innbød han til stiftelsesmøte. I tillegg til ham selv, møtte det fem personer. Laget ble konstituert med Oddmund Suul som formann og de øvrige i lagets første styre var: Johannes Dahl, Jon Suul, Øivind Braarud og Fredrik By. Arnt S. Bakken ble revisor og varamann til styret. Dermed hadde samtlige frammøtte fått et verv i det nystiftede laget.

Det var en liten, men entusiastisk flokk som tok fatt, med det formålet å ta vare på lokale folkeminner, som ellers ville gå tapt, få det skrevet og utgitt i lokalhistoriske årbøker.

Utgivelse av årbok var lagets eneste formål i den første tida. Den første Årbok 1949, kom til jul i 1950. En var så- ledes på etterskudd allerede fra starten. Dette kom bl.a. av lagsstrukturen og at det ikke ble satt som noe krav at årbøkene skulle komme ut samme året som de var tekstet. Både årbok 1949 og de som fulgte til 1954/55, var av meget høg kvalitet, og en må nok bare beklage at en i de senere utgitte publikasjoner ikke helt har klart å leve opp til dette. Årbøkene ble svært godt mottatt, folk var sultne på slikt lesestoff. Dertil var de meget rimelige og da medlemskap i historielaget, med årskontingent kr. 3,00 var det samme som abonnement på årbøkene, steg med- lemstallet raskt slik at en i 1955 var oppe i drygt 700 medlemmer. Verdal historielag var på det tidspunktet det største i Trøndelag. Årboka 1949 ble tilegnet professor Oluf Ryghs minne. De øvrige årbøkene i denne perioden ble også tilegnet minne om personer/verdalinger som hadde gjort seg fortjent til dette, henholdsvis Einar Musum, O.S. Haugdahl, Johannes Nordnes, L.D. Klüwer og Ole Moe. Årbok 1977, som var avslutningen på den første serien, ble tilegnet minne om stifteren av laget, Oddmund Suul.

Årbok 1954/55 kom ut først i 1957. Deretter ble det et langt opphold og disse lokalhistoriske publikasjonene ble virkelig savnet. Det var flere årsaker til dette. Oddmund Suul, som var både formann og eneredaktør, ble tilsatt som reguleringssjef i Trondheim og ble etter hvert belastet med en mengde verv og gjøremål, reiser og opphold utenlands bl.a. Selv om årbøkene ble mottatt med stor interesse, var det lokalt liten respons på henstillinger om å skaffe til veie stoff. Med andre ord, mange ville ha, men få hadde noe å gi. Alt fra starten var det forutsetningen at alt stoffet skulle være gratis. Men da enkelte etterpå forlangte betaling, kom man ikke utenom dette.

Som nevnt var det mange som savnet de interessante årbøkene. Appetitten på lokalhistorie og folkeminnehistorier var stor og i slutten av 1960-åra ble det gjort flere henvendelser fra styret i Verdal museum for å få til noe aktivitet i Verdal historielag. Det var spesielt Arne Haldås og Trygve Okkenhaug som forsøkte å få gjort noe med saken. I 1974 ble stilt i utsikt at det kanskje ble mulig å få gitt ut ei årbok i 1975. Dette ble det ikke noe av. Da Harald Kvalen tok over som formann i Verdal museum, fulgte han opp det som var gjort i denne saken så godt det lot seg gjøre.

Det ble holdt åpne møter om lokalhistoriske emner og det viste seg at interessen var stor. Sommeren 1975 ble arr- angert en historievandring på Steinsvåttån. Dette kom i stand etter initiativ av interesserte og etter opplegg av bl.a. Svein Haugan. Det var et sterkt behov for å få all denne lokalhistoriske aktiviteten i organiserte former, og på et åpent møte på Stiklestad skole, ble det, i tillegg til kveldens emne, bestemt at man nå måtte komme til klarhet i - om aktiviteten i historielaget lot seg ta opp.

Etter korrespondanse, telefonsamtaler og møter kom det til en avklaring høsten 1975. Den 4. desember 1975, sto Verdal historielag som arrangør av et åpnet møte på museet. Oddmund Suul ledet møtet og frammøte var tallrikt. På møtet var det enighet og stemning for en reorganisering av Verdal historielag. Det ble valgt ei nemnd på tre personer til å forberede årsmøtet, legge fram forslag til vedtekter og arbeidsprogram for et historielag, samt fungere som valgkomite. Det var således et omfattende mandat nemnda fikk og den besto av Arne Haldås, Odd Kr. Bendiksen og Morten Veimo, med sistnemnte som formann.

Årsmøtet, det første i lagets historie, ble holdt på Verdal museum den 11. mars 1976. Den valgte nemnda hadde gjort jobben. Forslag til vedtekter ble lagt fram og tatt under avstemning punkt for punkt. Arbeidsprogrammet, som var innarbeidet i vedtektene, betydde adskillig utvidet virksomhet i laget. I den forberedende nemnda var det noe tvil om slektsgransking var aktivitet for et historielag. Heldigvis var argumentene fra hold utenfor nemnda så sterke for dette, at utvalg for slektsgransking ble foreslått opprettet.

Det ble også foreslått eget utvalg for tur- og studievirksomhet, og for å ta seg av framtidige årsskrifter og andre publikasjoner, ble opprettet et eget skriftstyre. Å opprette særutvalg, slik at ansvaret for arbeidet i historielaget ble lagt på flere enn hovedstyret, var nye veger for laget og en radikal omstrukturering. Åra fra 1976 og til jubileet i 1989 har vært ei glanstid for laget og en kan nok slå fast at den nye organisasjonsformen har fungert godt.

Lagsadministrasjonen som i 1976 tok fatt på nytt var uten erfaring i historielagsarbeide, bortsett fra for- mannen, Oddmund Suul, som ble valgt til å fortsette som leder av laget. De øvrige i hovedstyret i 1976 var Øystein Walberg, Knut Slinning Bjørndal, Johannes Overmo og Bjørn Storhaug. Skriftstyre: Morten Veimo, Odd Kr. Bendiksen og Svein Haugan. Slektsutvalg: Einar Hjelde, Reidar Prestmo og Halvdan Eggen.

Studienemnd (Turutvalget): Arne Haldås, Anders Bendiksen og Ola Varslått. Valgkomite: Magnus Hallem, Randi Lein og Asbjørn Lundgren. Revisorer: Ivar Holmen og Oddmund Jermstad. Formenn i historielaget har senere vært: Øystein Walberg (rykket opp i egen- skap av varaformann da Oddmund Suul døde januar 1977), Reidar Prestmo, Randi Lein, Trond Okkenhaug og Atle Grimstad, Formenn i skriftstyret: Odd Kr. Bendiksen, Ronald Inndal, Solveig Ness og Anders Bendiksen. Tur- og studieutvalget har vært ledet av Magnus Hallem, Kåre Lein, Bjørn Årstadvold, Kari Lundsaunet og Liv Østnes Lerfald. Slektsutvalget: Reidar Prestmo og Svein Guddingsmo. Mange andre hadde fortjent å bli nevnt, for innsats i styret eller særutvalg, men en får nøye seg med å vise til årbøkene.

Skrifter

Årbøkene og skriftene har vært historielagets ansikt utad og de ble etterlyst fra mange hold i åra de ikke kom ut. Da historielaget var rekonstruert, var det først og fremst lokalhistorisk lesestoff mange ventet på.

Det nyvalgte skriftstyret i 1976 hadde ingen erfaring i slikt og hadde ingen å søke råd hos. I motsetning til tidligere praksis, med sterkt innslag av faghistorikere, søkte en nå å få lokale, historieinteresserte, til å våge seg frampå, men det var få som hadde den nødvendige selvtillit. Det var derfor med en viss nervøs spenning at Årsskrift 1976 ble lagt fram like før jul. Skriftet ble godt mottatt. Senere har vel det årlige skriftet fra Verdal historielag vært en lokal bestselger. Fra 1979 valgte skriftstyret å gå over til den forpliktende betegnelsen Årbok.

I tillegg til den faste, årlige publikasjonen har skriftstyret også gitt ut et bind samling av utvalgte artikler fra Helgådalsnytt, samt at den første årboka i 1949 er gitt ut i nytt opplag.

I forbindelse med rekonstrueringa og arbeidet med det første årskriftet, fikk laget et tilskudd på kr. 6.000.00 fra Verdal kulturkontor. Dette betydde mye for en hadde en del utgifter før en var kommet så langt at en hadde noe å selge. I tillegg til dette fikk historielaget ordinære kulturmidler, kr. 500,00, både for 1975 og 1976.1 den første usikre tida føltes kulturkontorets anerkjennelse som noe trygt å støtte seg til.

I 1979 ønsket skriftstyret avlasting når det gjaldt salget av årbøkene. Eldbjørg Benum tok på seg å organisere dette vedrørende salget i Domus varehus. Dette virket tilfredsstillende og fra 1982 er salgsnemnd valgt på Årsmøtene. Eldbjørg Benum var med lenge, Hildur Kluken og Eystein Ness har vært med hele tida i dette arbeidet, som knapt lar seg verdsette høyt nok.

Turutvalget

Det var positive erfaringer med turer og historie vandringer som allerede var holdt, som gjorde at den forbered- ende nemnda fremmet forslag om å velge eget utvalg for turer og studievirksomhet. Det tok litt tid før utvalget hadde noe konkret på programmet. Men oppslutninga om turene og historievandringene som med hvert kom i stand, viste at interessen for slik virksomhet var meget stor. De som har vært med i turutvalget disse åra fortjener stor anerkjennelse. De har ikke sviktet ett eneste år, men det har vært opptil flere arrangement hvert år. At studiebegrepet er falt bort, slik at utvalget har utkrystallisert seg til rent turutvalg, tror en bare er fordelaktig. Det er lagt for dagen både fantasi og oppfinnsomhet.

Slektsutvalget

Under det forberedende arbeidet med reorganisering av historielaget var det noe tvil om slektsgransking var høvelig aktivitet i historielaget. Heldigvis ble det satt på programmet. Nå kan en fullt ut se hva det har betydd for det lokalhistoriske arbeidet. For mange har granskinga av egen slekt vært begynnelsen til mer vidtfemnende interesse for fortida.

Det var først og fremst interessen for slektsgransking og behovet som denne aktiviteten hadde, som var utslags- givende og starten på det lokalhistoriske arkivet og samarbeidet med folkebiblioteket. Når folkebiblioteket nå har egen avdeling for lokalhistorie og bra utvalg i kildematerialer for både slekts- og historiegransking så skyldes det i ikke liten grad initiativ og påtrykk fra slektsutvalget i historielaget.


Hovedstyret

Den nye lagstrukturen, med særutvalg, var stor avlastning for hovedstyret selvsagt, men medførte også at styret fikk en helt annen stilling og funksjon i motsetning til den første perioden i laget. En skal heller ikke legge skjul på at formannen og styret i enkelte tilfeller og med rette, kunne føle seg satt til side. Den som bare har anledning til å betrakte samarbeidet innen administrasjonen i historielaget fra tilskuerplass, har imidlertid det bestemte inntrykk at dette fungerer utmerket. Ordningen med særutvalg skulle bl.a. sikre en viss aktivitet i laget selv om formannen bodde i Trondheim.

Det skulle imidlertid vise seg at dette ikke var noe handikap for laget. Tvert i mot - Oddmund Suul hadde kontakter i de rette miljøene, hvor han selv var høyt respektert og hadde tillit. Han kunne få nesten hvem som helst til å ta seg en tur til Verdal. 1976 ble da også et år med meget høy aktivitet et år da interessen for lokalhistorie i bygda fikk et skikkelig puff framover. En hadde to åpne møter med stort frammøte og toppfolk som foredragsholdere, Jørn Sandnes og Ola Stemshaug. I november ble holdt kurs i lokalhistorie på Verdal hotell. Dette gikk over to dager. Kursleder var Nils Hallan og forelesere forøvrig var Kjell Hårstad og Helge Salvesen, begge fra universitetet i Trondheim. Oppslutningen om kurset var stor.

Noen uker etter kom det første årsskriftet. For den som den gangen var midt oppe i det, var det ei svært oppløftende tid. Da ble det snakket mye lokalhistorie i Verdal.

Ikke lenge etter kom sjokkbudskapet, Oddmund Suul, formannen, hadde plutselig gått bort 17. januar 1977. Hva nå? Det hadde begynt så lovende i historielaget. Ville det nå være mulig å føre videre linjen som Suul hadde lagt opp til?

Ja, absolutt. Laget tok godt vare på det verdifulle grunnlaget som var lagt. Åra som har gått viser et utrolig mangfold over lagets virksomhet, og av mer langsiktige ting nevnes bl.a. stadnavnregistrering og innsamlingsarbeide for bygdeboknemnda.

I forbindelse med nye vedtekter for Verdal museum i 1983, fikk Verdal historielag åtte representanter i rådet for museet. Dermed fikk historielaget betydelig innflytelse i fylkets største museum. I virkeligheten anerkjennelse for godt og seriøst lagsarbeide. Det ville ikke være urimelig om laget, gjennom sine skrifter, var noe mer aktivt talerør for museet.

Grendekveldene, om busettingshistoria, som er holdt i nesten samtlige skolekretser i bygda, må nevnes som svært positive tiltak, ble møtt med interesse fra lokalbefolkningen. Øystein Walberg må nevnes i denne forbindelse, for disse grendekveldene har vært hans, hvor han rundhåndet har øst av sin kunnskaps- rikdom. Walberg har vært med i hovedstyret kontinuerlig fra reorganiseringa av laget i 1976 og til dags dato. Det er lengre enn noen annen og han har betydd mye for laget i disse åra. I 1987 ga kommunen ut boka: «Kommunalt selvstyre i 150 år», som historielagets skrift nr. 13. etter at kommunen hadde tatt sitt, fikk historielaget overta restopplaget vederlagsfritt. Boka som er på ca. 200 sider er først og fremst Øystein Walbergs verk.

Årlig har Verdal historielag mottatt økonomisk støtte fra Verdal kommune v/Kulturkontoret, Samvirkelaget og Sparebanken.

Verdal historielag har hatt bygda med seg.
Gratulerer med jubileet!


På jubileumsmøtet 25. april var det også noen virkelige jubilanter, som har vært medlemmer helt fra 1949. F.v. Leif Bjørkli, Helge Dillan, Jon Suul, Einar A. Larsen og Oddmund Holmen.


Styret i Verdal historielag - jubileumsåret 1989: F.v. Øystein Walberg, Annemor Frisli, Atle Grimstad, Sigrun Dahl Storholmen, Sturla Bjartnes.

VERDAL HISTORIELAG 40 ÅR
Prolog av Bjarne Slapgard

I
Framtida tok til i går!
Der ligg ho løynd i eit nedfrøyst frø
gror fram når dette tar til å tø!
Den som eig soge, får og ei framtid.
Framtidslaus den som historie vantar.
blir då og heimlaus i eige land
*
I grendene våre fekk soga venger
tidleg i faren tid.
Skaldane spelar på mange strenger
medan vår lagnad lid.
Stiklestad løftar sin kvite kross.
Nidaros-minna dei manar oss,
reiser sitt marmor mot sky for framtid ny!
*
Kan vi ta vare på tid som for?
Er ho for krevjande, er ho for stor?
Er vi for ofte sovande stimenn,
eller på leiting som vinglande frimenn?
Er vi for redde for offer og krav?
Så minne på minne for lett blømer av?
Så godt er det difor å samlast til møte,
så røter og renningar fast kan seg røte
i heimleg jord!

II
Eg sit og nynnar på ein liten song,
ein bitte liten song!
Det har eg gjort så mang ein gong,
så mang ein signa gong!
Då kvitrar fugl på vårgrøn kvist,
då vaker fisk ved land!
Då livnar mangt som eg har mist
på fager barndoms strand!
*
Eg sit og nynnar på ein song,
ein bitte liten song!
Det har eg gjort så mang ein gong,
så mang ein signa gong!
Då kling ein heimlandstone kjær
med bod frå mor og far!
Når det er stilt, kjem tonen nær
med liv frå det som var!
*

Eg sit og nynnar på ein song,
ein bitte liten song!
Det har eg gjort så mang ein gong,
så mang ein signa gong!
Eg møter att meg sjølv i den,
så heilt meg sjølv i den!
Han bed seg hit til meg igjen,
så ofte hit igjen!

*
Eg sit og nynnar på ein song,
ein bitte liten song!
Det har eg gjort så mang ein gong,
så mang ein signa gong!
Som treet har si eiga rot
si eiga sterke rot,
i songen ligg mi sælebot,
ei signa sælebot!

III

Kan treet sine eigne røter vrake
om det har klort seg fast i mager jord?
Og kan ein hungrig ikkje maten smake
når han blir boren fram på armods bord?
Du fekk det alt slik som det røtte seg.
Men på di vandring fekk og dette deg!
*
For treet er då både topp og stamme,
og kva er desse utan rot som held?
Når stormar kjem, blir ynkeleg til skamme
eit rotveikt tre, og hjelpelaus! det fell.
Du eig då også både sjel og kropp
som veks til eitt lik rot og stomn og topp!
*
Når du får syn for dine eigne røter,
du gir dei betre feste år for år.
Og du ser spora etter fleire føter
når du på gamle løyndestigar går.
Di vandring er nok både lyst og strid,
men toppen susa imot evig tid!
*
Så blir du rotfast i ditt eige lende,
men gjennom dette nettopp løyst og fri!
Du treng sjå fram, men stendig og deg vende
til farne tid med ide-visdom i!
Så er di vandring alltid meiningsfull
til sola sig i hav som eld og gull!
*****

"Symretun" 25/4 1989.
Bjarne Slapgard.

Hentet fra årbok 1989 (Utsolgt)