Søk på  historielagets hjemmeside.
Aktiviteter
Styre, utvalg og om historielaget..
Årbøker og diverse publikasjoner...
Kirkene i Verdal
Lenker
Minnesmerker og bautaer...
Verdalsraset...
Diverse presseomtale av historielaget...
Diverse saker...
Gate- og vegnavn i Verdal kommune
Kulturskatter...
Sagn og historier fra Verdal.

Hentet fra
Årbok 1986

Årbok 1986

Alfabetisk oversikt over alle  artikler i Årbøkene
Årbokoversikt

LAGT UT PÅ NETT:
07.11.2008

Telegraf-Olsen

Startsiden Aktiviteter Kulturskatter Lenker Minnesmerker Organisatorisk Publiksjoner

28 år med sykkel og telegram

Fra redaktøren for Innherreds Folkeblad og Verdalingen, Sissel Beate Eriksen Skar, har vi fått tillatelse til å ta med et utdrag av hennes intervju med Eivind Olsen som sto i avisa den 1. des. 1981.
Red.

De som har passert 30 og har bodd på Øra og omegn i sin barndom, husker sikkert Eivind Olsen. I rokk og fokk som i solskinn var han på sykkelen i Televerkets tjeneste i 28 år. Arbeidet besto først og fremst i å gå med telegram og telefonbeskjeder samt å innkassere penger for telefonregninger. Olsen var innom så og si hvert eneste hjem på Øra mens han var bud på Telegrafen.

- Den mest arbeidssomme dagen i året var morsdagen, sier Eivind Olsen, som minnes årene ved Televerket med glede.

ØRAGUTT
Eivind Olsen er ekte øragutt. Han ble født i Veita og vokste opp i hjemmet ved Nordgata. I ungdommen arbeidet han med vedsaging, for den nette sum av to kroner dagen.

27 år gammel fikk han så tilbud om stilling som bud ved Telegrafen. Begynnerlønna var 100 kroner måneden.


Eivind Olsen med lua han brukte da han brakte
telegram på Øra og omegn.

- Det hendte at folk ikke ville komme da jeg sa at de måtte melde seg i telefonen. De ble redde for at de fikk dårlige nyheter.

HJELPSOM
- Foruten det jeg har nevnt så bar jeg og hogg ved og gikk ærend når jeg hadde tid. Husker en dag jeg hentet og brakte kjoler tre ganger. Enten var de for store, for små eller så var det gal farge. Jeg fikk en del muntre bemerkninger da folk observerte meg med kjoler på armen, men det var i all vennskapelighet, sier Olsen, som synes det var hyggelig å hjelpe med ærend når han hadde tid.

Olsen forteller imidlertid en gang han ikke lystret «ordre». Han ble spurt om han ikke kunne be ungdommen som sto i ekspedisjonsrommet om å gå ut.

- Jeg ville ikke ha ungene mot meg, så det gjorde jeg ikke. Men ekspedisjonen var selvsagt ikke noe oppholdsrom. Det var sikkert godt å ty inn dit når det var kaldt ute, forteller Olsen, og henter fram et minne fra de 28 årene ved Telegrafen: uniformslua.

12 TIMERS ARBEIDSDAG
Klokken halv ni om morgenen var Olsen på plass i sentralen for å ta imot oppdrag og først klokka 21 om kvelden kunne han sette fra seg sykkelen etter endt arbeidstid.
Olsens lønn var altså en hundrelapp for måneden da han startet som bud. Dersom arbeidet brakte ham lengre avsted enn 1 km fra sentralen, fikk han 50 øre i tillegg pr. ekstra kilometer. I feriene koblet Olsen ut telefonen, bokstavelig talt. Ja, han syklet ikke engang forbi sentralen. Han innrømmer imidlertid at han lurte seg ned til vedskjulet for å se om det var hogd ved.

KULDEGRADER, ØSTAVIND - OG KAFFETÅR
Eivind Olsen blar videre i minneboka og husker at morsdagen var en av de travleste dagene i året. Bryllup var også en begivenhet som gjorde telegrambunken stor og Olsen tok sykkelen fatt i solskinn, regn og snø - for ikke å snakke om kuldegrader.

En morsdag viste gradestokken 21 kuldegrader, sammen med østavind gjorde de turen over Ørbrua riktig ufyselig. Jeg ble ofte bedt inn på kaffe når jeg kom med telegram til høytidsdager - denne spesielle morsdagen ble jeg ropt inn på kaffe på Ørmelen. Da jeg kom tilbake til sentralen syntes de jeg hadde vært borte lenge, da sa jeg bare at en slik kald dag sa jeg ikke nei når jeg ble budt kaffe, humrer Olsen.

- En travel periode var Johs. Minsaas' 80 års dag. Rushet begynte en uke før selve dagen og da feiringen var vel overstått hadde jeg levert 450 telegram, sier Olsen, som forteller at telegrambunken ikke var mindre da lensmann Suul gikk av som lensmann og feiret rund dag.

Av Sissel Beate Eriksen Skar