Søk på  historielagets hjemmeside.
Aktiviteter
Styre, utvalg og om historielaget..
Årbøker og diverse publikasjoner...
Kirkene i Verdal
Lenker
Minnesmerker og bautaer...
Verdalsraset...
Diverse presseomtale av historielaget...
Diverse saker...
Gate- og vegnavn i Verdal kommune
Kulturskatter...
Sagn og historier fra Verdal.

Hentet fra
Årbok 1989

Av
Arne Gunnar
Bakken

Alfabetisk oversikt over alle  artikler i Årbøkenee

Årbokoversikt

LAGT UT PÅ NETT:
16.03.2011

Startsiden Aktiviteter Kulturskatter Lenker Minnesmerker Organisatorisk Publiksjoner

Breivass-stua


Mellom dyra fra Abo ser vi fra venstre Gudrun Bakken, Arnt S. Bakken, Søren Gjeite, Martin Strand,
Marie Strand og Martin Bakken.

Like ved Åbovegen og Breivassbekken, en km før en når svenskegrensa, ligger Breivass-stua oppe ved Breivatnet. Denne hytta var fra omkring århundreskiftet eneste hytte i dette fjellområdet, til 1936, da Arnt Bakken solgte sin aksje i Breivass-stua, og bygde egen hytte ytterst på Breivasstangen. Dermed var det to hytter ved Breivatnet, som ble der alene til på midten av 50-tallet da flere hytter kom til. Lokalavisa i Verdal skrev da at «hytter gror opp i Inns i Verdal som sopp etter regnvær».

Hvilke uttrykk burde en i dag bruke på dette området. Bare de siste par år er ca. 120 tomter fordelt til nye hytte- eiere, alle disse i Finnvola.

Den ærverdige hundre år gamle Breivasstua står nå for fall, da eierne plikter å bygge ny hytte lengre unna vegen, og derfor river gammelhytta. Det er mange som gjennom årene har kvilt seg i denne hytta etter lange strabasiøse fjellturer i disse flotte grensetraktene. Hytta har både i krig og fred opplevd så mye, at den virkelig fortjener spesiell omtale.

Breivasstua sto som nybygd inne ved Stokkvollen, like ved demningen mellom Storbillingen og Billingslunet. Det har ikke vært mulig å finne eksakt år da hytta ble flyttet til Breivatnet, men den sto der i 1907. Avdøde Jon N. Suul ekserte på Rinnleiret dette år, og fortalte at hytta da ble brukt som matstasjon for dragonene, som var på marsj fra Vera.

Omkring første verdenskrig ble hytta eid av et aksjeselskap med hele 10 aksjonærer. Vi er kommet fram til ni, uten å klare den tiende: Disse var: 1. Nils Abrahamsson. 2. Skredder Halvorsen. 3. Arnt S. Bakken. 4. Edvard Lyngaas. 5. Søren Gjeite. 6. Nils Heitlo. 7. Martin Strand. 8. Paul Gran. 9. Albert Elstad, Levanger.

Etter hvert falt flere av aksjonærene fra, slik at på 30-tallet var det fire igjen: Strand, Lyngaas, Gran og Bakken. I dag står det en eier, nemlig Gea Strand, enken etter John Strand, som nå er i ferd med å overlate ansvaret til neste generasjon. Dette er forklaring til nybygging av hytte, da Breivasstua får stå der den er så lenge Gea Strand er eier, men må flyttes ved overdragelse til nye eiere.

Eneste aksjonær med egen hest var Edvard Lyngaas, så han brukte denne til sine Breivassturer, mens de øvrige sjøl måtte leie hesteskyss, eller bruke sykkel. Bakken brukte flere ganger Kristian Berg, Vinne, til skysskar. Han kjørte oppover den ene dagen, og returnerte nedover dagen etter.

På turen oppover var det som regel to raster, med kvile også for hesten. Først ved Kleivdalen, og den andre ved Olavsbrua.

Kr. Berg var en kar med utallige historier. Arnt S. Bakken fortalte at det var underholdning å sitte på hos Kr. Berg. Men samme Berg hadde også sine egne meninger om forskjellige ting. I 1925 da Roald Amundsen nødlandet på Svalbard, var Kr. Berg sikker på at Amundsen hadde falt utfor Nordpolen, han mente fremdeles at jorda var flat. Også Marius Lynum var skysskar med hest. Det ble bedre da Fylkesbilene begynte med busstrafikk til Sandvika, og Erik Eriksson kjørte resten av veien med bil. Dette var vanlig lenge, både vinter og sommer. I førstningen var det forresten bare om sommeren en dro på hyttetur. Første året det var folk i Breivasshytta vinterstid var i påska 1931.


Første påska det var folk i Breivasshytta var i 1931. Her den såkalte «Oberhoftroppen» som først ankom fra Sul, fra venstre: Jon Rostad, Haugslia, Birger Haug, Ola Ahlgren, Olaf Halseth, Martin Bakken, John Strand.

Gjengen som da var i hytta måtte bruke ski fra Sul, langs Innsvatnet, og oppover «Turen» til Breivatnet. Flere av de som var med, forteller at de var så mange, at de måtte ligge på gulvet om natta. De fyrte døgnet rundt i ovnen, og for ikke å fryse for meget, lå de tett inntil hverandre slik at det dermed ble litt varmere. Hytta var den gang uten innvendig panel og isolering. Det var sprekker i rundtømmeret, som slapp inn kulda. Påsken 1931 var det flere som brukte ski fra Sul også de som skulle til ei hytte ved Skillevatnet.

På denne tida lå en ikke på latsida på påsketurene. En dag var avsatt til tur til Vera for å hente melk, mens en annen ble brukt til Rensjøen i Sverige. Leia ble da lagt om Finnsjøen, Nysjøan, Sausjøen og til høyre rundt «Rensjøknoppen».

Arnt S. Bakken lagde flere sanger fra området her oppe på denne tida. Vi tar med en han laget sommeren 1918:

VED BREIVATNET

Når en gang i fjerne tider minder dukker frem,
sikkert da forbi deg glider et fra Breivassheim.
Da du fri som fuglen levet, sorgløs, lett og glad.
Livets kamp var lagt til side. - Fagre mindeblad.

Mindes du i multemyren når vi lette sprang?
Mindes du når mygguhyren om ditt hode sang?
Mindes du når andre hauket, og du sendte svar?
Mindes du hvor ekkoljomen til ditt øre bar?

Mindes du når fisken hoppet og på kroken bet?
Mindes du når rypen flakset, flyktet for ditt fjed?
Mindes du hvor solen stekte, brunede ditt kind?
Mindes du høyfjellsnaturens virke på ditt sind?

Mindes du hvor glad du blev når kjendte dukket frem?
Vemodsfyldt da tanken sendtes til ditt hjem og dem.
Når du ba dem bring' en hilsen med til hjemmets ly.
Mindes du det til deg hvisket: Var vi hjem' påny!

Glad du var når opp du reiste og tok niste med.
Glad du var den dag, den siste, når du hjemad gled
Om enn fremtids bane stundom bringer deg forlis,
ta fra Breivassheim det minde: FREDENS PARADIS!

Utover 30-årene var det turer sommer som vinter. Det var ganske strabasiøst vinterstid, fordi vegen ikke ble brøytet oppover fra Sandvika. Erik Eriksson kunne det med å lære opp hestene til å bruke truger. Uten disse hadde en ikke kommet langt med hesteskyss, over alle snøfonnene som var flere meter høye, særlig ved Fånett-tjønnene. Hesteskyssen ble brukt til transport av varer, mens folket sjøl måtte bruke ski fra Sandvika.

Ved krigsutbruddet april 1940 bodde det tømmerhoggere i Breivasstua. Under evakueringen, da våpen, ammu- nisjon og annet utstyr ble fraktet fra Vaterholmen leir av de norske styrkene, ble alt lagret midlertidig i Breivass- stua. Tyske gendarmsoldater ble snart stasjonert i Sandvika som grensevakt, og dermed var det for utrygt med alt dette i hytta så nært vegen. En herr Reitan fra Frol og Martin Bakken brukte skikjelke til å frakte alt, først utpå tangen til Bakkens hytte, og etterpå ble det nedgravd i snøen i Skillevassdalen, like ved der Breivatnet renner ut til Skillevatnet. Dette var et virkelig slit i djupsnøen.

Under krigen var det daglige patruljer av tyskerne fra Sandvika opp til svenskegrensa. En måtte opptil flere ganger pr. dag vise pass gjeldende for «grensesone øst», som bevis på at en var så nært grensa på lovlig vis.

Det ble plukket atskillig med multe på denne tiden. En hadde jo terrenget nesten for seg sjøl. Det var trebutter som da var vanlig emballasje for bæra. Men disse åttingene og kvarterene måtte ligge en tid i Breivatnet for å trutne før bruken. Ei hel tønne tilsammen pr. husstand var ikke sjelden fangst.

Det ble til og med satt poteter ved hytta. Men avlingene var ikke store ettersom dyra fra Åbo spiste opp potet- graset. Bølingen fra Åbo var daglige gjester, både geiter og kyr, flere ganger også hestene.

Breivasstua er den dag i dag en fin og oppusset hytte, så det er vemodig å tenke på at den snart er borte. Tenk på alle hemmeligheter som denne hytta kunne fortalt om.

Vi tenker helt tilbake til den tida hytta sto på Strokkvollen, mens det ennå var seter med dyr også der. Det fortelles bl.a. om at Monrad på Ekle (gården hadde beiterett der) dro til Strokkvollen og bodde en tid i denne hytta.

Meningen med turen var at han skulle slanke seg, da han stadig ble mer omfangsrik. Men opplegget med slanketur kombinert med seterdrift og seterkost slo fullstendig feil, han la bare på seg ennå mer på denne turen.

Vi som har bodd i Breivasstua, takker for alle de minnerike turene vi fikk til Breivatnet og hytta, og sjøl om vi idag bor i egen hytte ved Breivatnet, gløtter vi ofte bort på Breivasstua og minnes den gang.


Utenkelig i dag med stor trafikk både av tømmerbiler og andre. Men i 20-årene satt en fredelig på Abovegen, og kombinerte kortspill med soling.

Før i tiden var det til dels lenge mellom hver gang en traff folk i disse grensetraktene. I dag er det mange hytter og mye folk, men likevel er en ganske alene her oppe. Vi ønsker alle nye naboer velkommen til dette fjellområdet, som har så mye å by på til alle årstider.

Folk som i dag legger sine turer til Breivasstraktene, bør merke seg en bestemt ting: Vannskillet ligger akkurat her. Breivatnet renner østover og ut i den Botniske Viken, mens Fånett-tjønnene hundre meter borte på andre side av vegen, renner vestover til Atlanterhavet.


Breivass-stuggu er den eldste hytta ved Breivatnet. l dag kan en ikke sette bordet på vegen om en skal spille kort en søndag…

..........................................................................
Av
Arne Gunnar Bakken. Hentet fra Årbok 1989 (Utsolgt)