Morten Veimo (1921 2005)


Morten Veimo

Til minne

Av Øystein Walberg

Med Morten Veimos bortgang har vi mistet en av de ruvende personlighetene i det lokalhistoriske miljøet i Verdal. Han etterlater seg et tomrom som det vil bli vanskelig å fylle.

Mortens store interesse for historie gjorde at han var med blant initiativtakerne først på 1970-tallet som ønsket å revitalisere Verdal Historielag. Historielaget hadde da ligget i dvale i nærmere 20 år. Han var også med på å utarbeide de nye vedtektene for laget. I følge den nye ordningen skulle det være et eget skriftstyre som skulle ta seg av redaksjonen av årboken, eller årsskriftet som det ble kalt.

Morten ble den første formannen i skriftstyret, og han må tillegges mye av æren for at årsskriftet fikk den utforming og ikke minst det faglige nivå som dette skriftet senere har hatt. På mange måter ble det nye årsskriftet det eksempel og det mål andre utgivere av tilsvarende skrifter prøvde å nå opp til.

Selv om Morten etter noen år gikk ut av skriftstyret, var han fortsatt en flittig leverandør av stoff til årsskriftet, og han deltok med interesse og faglig tyngde på seminarer og tilstelninger som historielaget var med på.

Det kom derfor ikke som noen overraskelse for noen, bortsett da kanskje for ham selv, at han ble utnevnt til æresmedlem av Verdal Historielag i 1993.

Hans historieinteresse begrenset seg ikke bare til arbeidet i Verdal Historielag. Han skrev flere historiske bøker. Boken om krigen i Verdal - Krig, okkupasjon, motsand - skiller seg ut i så måte. Boken ble gitt ut som et eget bind av Verdalsboka, og også denne boken vakte oppsikt, både i det faghistoriske miljøet og i lokalhistoriske kretser. Også denne boken ble et eksempel til etterfølgelse. Det kan her skytes inn, at Morten var medlem av Bygdeboknemnda i Verdal i mange år.

For Verdal Historielag har Morten betydd mye, og hans evne som inspirator og rådgiver vil bli dypt savnet. Selv om han nå er borte, vil sporene etter ham fremdeles være der. Hans skrifter og bøker ruver i den lokalhistoriske litteraturen, og de vil være tilgjengelig for etterslekten.

Verdal Historielag lyser fred over hans minne.

No soli bakom blåe fjell

No soli bakom blåe fjell
sitt ljose andlet gjøymer,
og mjørket over heimen fell,
og jordi ligg og drøymer
Gud, lat di åsyn Iysa ned,
så heilag fred
inn i vårt hjarta strøymer!

Men når eg her min nattverd held.
og livet kring meg tagnar:
eg minnast må min siste kveld,
da ikkje meir det dagnar.
Når soli neste morgon stend
opp over grend,
ho meg da inkje gagnar.

Elias Blix

............................
Hentet fra Årbok 2005