Søk på  historielagets hjemmeside.
Aktiviteter
Styre, utvalg og om historielaget..
Årbøker og diverse publikasjoner...
Kirkene i Verdal
Lenker
Minnesmerker og bautaer...
Verdalsraset...
Diverse presseomtale av historielaget...
Diverse saker...
Gate- og vegnavn i Verdal kommune
Kulturskatter...
Sagn og historier fra Verdal.

Hentet fra
Årbok 1989

Av
Arnolf Lyngstad

SE OGSÅ:
150 års
skoleutvikling
i Verdal
(Av Helge Aksnes)


Ein gammal
skoleprotokoll

(Av Ronald Inndal)

Den norske
folkeskolen 100 år

(Av Bjarne Slapgard)

Fastskolen på Hellbakkom
(Av Einar Hjelde)

Erindringer
(Av Marius Blybakken)

Skolen før og no
(Av Kristin Egeland)

Stil fra 1890-årene
(Av Ole Røstad)

Alfabetisk oversikt over alle  artikler i Årbøkenee
Årbokoversikt

LAGT UT PÅ NETT:
22.02.2011

Startsiden Aktiviteter Kulturskatter Lenker Minnesmerker Organisatorisk Publiksjoner

Lesebøker gjennom 250 år i Verdal

Da Kristian 6. ble konge i 1730, fikk han gjennomført en rekke tiltak for å bedre undervisningen for barn og ungdom. Latin- skolene ble omgjort til «danske skoler» og katedralskolene ble videreutviklet. Dette var reformer som særlig fikk betydning for Danmark. Det fantes nemlig bare fire katedralskoler i Norge i 1739. Disse var i praksis bare for rikfolks sønner som hadde råd til universitetsutdanning og skulle inn i embets- verket.

P.A. Jensens «lærebog for Folkeskolen og Folkehjemmet» fra 1864 har foruten å være lesebok, stoff både om geo- grafi, historie og naturfag.

En annen pedagogisk tradisjon var kirkens dåpsundervisning. Ingen kunne få nattverden uten å kunne de viktigste delene i kristentroen. I Norsk lov av 1537 het det at presten og klokkeren skulle gi unge denne opplæringen. Dette skjedde oftest i forbindelse med gudstjenestene. Fra 1645 måtte folk kunne katekismen for å bli forlovet, og dette ble nok en mektig stimulans til å lære Pontoppidans forklaring for de unge.

Innen den pietistiske vekkelsesbevegelsen i Tyskland og Danmark ble det lagt vekt på at bibelhistorien skulle være lærestoff ved siden av katekismen. Barna skulle kunne lese lærestoffet selv, og derved ble det nødvendig med skolegang. I Kristian 6. «Forordning om konfirmasjonen» i 1736 ble det i §2 slått fast at ingen fikk konfirmeres uten å ha hatt skolegang og lært det viktigste i kristentroen. Dette skulle da stadfestes ved konfirmasjonen.

Den 23. januar 1739 ble det på kongens slott i København gitt en «Forordning om Skolene på Landet i Norge». Dette er det første forsøk på å gi alle barn i vårt land en grunnskoleopplæring. Den såkalte almueskolen var i sin spede begynnelse. Finansieringen var vanskelig. Det ble bøndene som måtte skaffe midlene. Presten, lensmannen og fogden skulle sammen med fire gode menn i prestegjeldet utarbeide en plan for det økonomiske grunnlaget for skolen. Mange bønder var svært uvillige til å betale, men etter hvert kom da omgangsskolene i gang.

Omgangsskolelærere var ofte soldater som i stedet for militærtjeneste tok 7 år som skolemeister. Men først måtte soldaten til en grundig overhøring hos presten. Disse skolemeistrene samlet barna på de forskjellige gårdene i bygda til noen ukers skole hver vinter. Enkelte steder fant de det mer praktisk å samle barna på ett bestemt sted. Og det ble stadig flere fastskoler utover i landet. Ved skoleloven av 1860 om «Almueskolen på Landet» ble den faste kretsskolen den normale ordningen. Dette betydde en stor omlegning av skolen og en rekke faste kretsskoler ble bygd på slutten av 1800-tallet også her i Verdal.

De første lesebøkene i almueskolen var Bibelen eller nytestamentet, salmeboka samt katekismen «Sandhet til Gud- frygtighed» av Erik Pontoppidan. Senere i 1830-åra kom Herslebs og Wexels bibelsoge som lærebok.

Først året 1854 finnes en liste over innkjøpt undervisningsmateriell her i Verdal. Den viser bl.a. at der er innkjøpt 144 eks. av Grøgaards lesebøker. Denne H.J. Grøgaard var prest og Eidsvollsmann. Han ga i 1815 ut en «Opplysnings-ABC» og senere «Læsebog for Børn, især i Omgangsskoledistriktene». Leseboka ble trykt i Christiania i 1816. Boka har fått mye hederlig omtale og var nok en god bok for sin tid. Den kom ut i hele 13 opplag. Den la stor vekt på bibelhistoriske stykker - og kom etter en revisjon av prost Jørgensen ut i nye 7 opplag.

Leseopplæringa foregikk på den måten at så snart eleven kunne bokstavene, fikk han gjennomgått et lesestykke sammen med læreren. Eleven gikk så på plassen sin og øvde høgt på leksa inntil han mente å kunne den. På ny gikk han fram til skolemeisteren og leste. Gikk det godt, fikk han gjennomgått ny lekse som også kunne være heimelekse til neste dag.


Ill. fra Andreas Austlids lesebok .


Ill. fra Andreas Austlids lesebok .

Høsten 1864 søker skolekommisjonen i Verdal om bevilgning av 83 spesidaler og 4 skilling til innkjøp av 200 stk. P.A. Jensens «Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet». Stiftsprost P.A. Jensen (1812-1867) hadde av Stortinget fått i oppdrag å utgi en ny lesebok på bakgrunn av skoleloven 1860. - Til dette hadde prost Jensen de beste be- tingelser, og på flere måter ble boka en nyskaping blant lesebøkene. Hans disponering av stoffet var uvanlig på den tid og boka fikk et sterkt nasjonalt preg. Han førte også norsk skjønnlitterær tradisjon over i almueskolens lesebøker.

Han tok også med svensk, samt noen nynorske dikt som språkprøver i den nye boka. Språkprøvene er i overen- stemmelse med Ole Vigs lesebokplan. Med Jensens lesebok og skoleloven av 1860 ble nye fag innført i norsk skole. Boka hadde både litterære avsnitt men også stykker fra bibelhistorie, naturfag, geografi og norges-og verdens- historie. P.A. Jensens lesebok ble den første autoriserte lesebok i Norge. Den kom ut i Christiania i 1863, og alt året etter blir den innført her i Verdal.

Skriftene til Henrik Wergeland, Ole Vig og Grundtvig kom til å få stor innflytelse på folkets omdømme av skolen. Folk skjønte at skulle den allmenne mann kunne hevde seg ovenfor embetsverket, måtte han ha større kunnskaper. Diktere som Bjørnson og Ibsen vekte trangen til mer åndelig innhold i hverdagens gjerning. Og «Bård skolemeister» gjorde sitt til at skolelæreren fikk en høyere status rundt om i bygdene.

Det åndelige oppsvinget i 1870-80 åra førte til økt krav om mer kunnskap. Dette resulterte i ny skolelov av 1889. Fra nå av heter grunnskolen «folkeskole», og loven utvider både undervisningstid og fagområder samt stiller større krav til skolehus. Hver kommune får sitt skolestyre og hver skolekrets sitt tilsynsutvalg på tre medlemmer.

I 1894 ble Nordahl Rolfsens lesebøker innført i Verdal isteden for P.A. Jensens «Læsebog for Folkeskolen og Folke- hjemmet».

Nordahl Rolf sen hadde i 1892 kommet med første bok av sitt leseverk på 5 bind. Ved skoleloven av 1889 hadde orienteringsfaga fått en mer selvstendig status og derved ble lesebøker med mer blandet faginnhold uaktuelle. Nordal Rolfsen ga avkall på dansk innflytelse og bygde sitt leseverk på nasjonal og folkelig grunn. Rolfsen var radikal både språklig og politisk og la vekt på det livnære og samfunnstjenlige. Hans ideal var Finnlands store sønn biskop Zakarias Topelius. Rolfsen skrev selv: «Uden patriotisk skryt, uden fortrængsel af sandheden paa noget punkt, skal en læsebog for den norske folkeskole opdrage norske borgere.» Rolfsens lesebøker var preget av en meget god faglig disposisjon og kom ut i åra 1892-1895. Pr. 1. april 1896 var leseverket innført av 356 skolestyrer og trykt i 340.000 eksemplarer. - En revidert utgave kom i 1907 og den forble uforandret fram til 1927.

I 1896 gjorde lærerlaget framlegg for skolestyret om å innføre Andreas Austlids ABC-bok på nynorsk for Verdalsørens krets. Dette ble gjort fra skoleåret 1898. - I 1899 ble Jonas Vellesens «Den fyrste bok åt barnet» innført i de fleste andre kretsene i bygda.

Høsten 1908 gjorde Verdals skolestyre vedtak om å innføre Austlids lesebok til leseopplæring. - Med Andreas Austlids «Lesebok for bom» av 1889 ble grunnen lagt for den nynorske tradisjonen i lesebøkene. Her realiserer han idealene fra folkehøgskoletanken om norskdom og kristendom. Austlid oversatte mange av Asbjørnsens og Moes folkeeventyr til nynorsk. Dertil gir han en realistisk skildring av det gamle bygdemiljøet. Han ville styrke kjærlig- heten til heim og fedreland og vise «- der Himmelens Alvor elder fred skin inn i stova og er med i det som hender,» slik han selv uttrykker det. Leseverket hadde 3 bind, og det er 2. opplag fra 1906 som blir tatt i bruk her i Verdal. - 3. bind fra 1910 er på hele 338 sider og prisen kr. 1,20.

I 1884 hadde skolestyrer Hartvig Lassen ved Nissen skole i Christiania sammen med B. Pauss utgitt «Læsebog i Modersmålet». Leserverket hadde ett bind på hvert årstrinn fra småskolen til gymnaset. Dette var jo en peda- gogisk fordel særlig for småskolen. Med dette leseverket rykker nyere norsk litteratur fram uten at det bryter med det gamle stoffet. Dette leseverket ble neppe brukt her i Verdal. Heller ikke den reviderte utgave fra åra 1907-1909. Men ved senere revisjon i åra 1921-1926 fikk verket navnet «Heime og ute», og disse bøkene er blitt brukt en del her i bygda.

Austlids lesebok blir revidert i 1928 av Lars Eskeland og Hans Svean. Deres arbeid var preget av pietet og stor språksans. I det 4. bindet som var helt nytt, stod utgiverne helt fritt og har tatt med mer bokmål og felles stoff fra andre bøker.

I 1926-27 reviderte Rolf sen sine lesebøker og tilførte mer moderne stoff. Nå kom også et bra utvalg reproduk- sjoner av norske bildende kunstnere med i bøkene. Verket fikk 6 bind. Det siste var beregnet på fortsettelses- og ungdomsskolen, og dannet starten på en tradisjon som kom til å prege lesebøkene for ungdomstrinnet i 9-årig skole.

I 1939 skjedde atter en revisjon av Rolfsens lesebøker. Redaktørene denne gangen het Hans Bergersen og Sverre Amundsen - begge kjente skolefolk fra Oslo. Bergersen hadde ansvaret for de to første bindene, mens Amundsen redigerte de fire siste. Mye nytt stoff bl.a. fra arbeidslivet kom med, mens det vesentligste fra de gamle bøkene ble beholdt.

Etter andre verdenskrigen var «Heime og ute» først ute med sin revisjon i åra 1949-1957. Redaktørene nå var Mathilde Munch og Sverre Slettvold i samarbeid med Asbjørn Villum og Maisen Meyer. Omredigeringen denne gangen var nokså radikal. Og det er vel ikke så rart på bakgrunn av alt vårt folk hadde vært gjennom i krigsåra.
Først på 1950-tallet ble Austlids lesebøker gjenstand for en omfattende revisjon. Verket ble utvidet fra tre til fire bind. Det skjedde dessuten en tilnærming mot andre leserverk, og det kom med flere bokmålsstykker.

I 1950 kom første bind av Torbjørn Egners lesebøker på Cappelens forlag. Egner er jo ikke skolemann, men har funnet sin spesielle stil som tegner og barnebokforfatter. Leseverket fikk i alt 16 bind og ble mye brukt i skolene her i Verdal.

Gyldendals lesebøker for 9-årig skole kom med sitt første bind i 1962. Verket bygger på Rolfsens lesebøker, men er sterkt forandret. Dessuten er det et team på seks redaktører for hvert bind. Enheten mellom binda er vanskeligere å få til, men det litterære utvalget er rikt og variert. Flere skoler her i Verdal har brukt dette verket.

Fra 1960-tallet og utover har det dukket opp mange nye leserverk. De fleste forlag skulle ha sin lesebok å tilby. Og skolene i bygda har stått fritt til å velge hva de ville bruke. En rundspørring til samtlige skoler viser at Nordahl Rolfsen lesebøker og deres fortsettelse Gyldendals leseverk har dominert stort. Som en god nr. to kommer Torbjørn Egners lesebøker. I den første leseopplæringa har «Da klokka klang» av Aga/Taugland vært mest brukt. Også ABC-bøkene av Kari Wessel brukes mye i begynneropplæringa. Noen få skoler har brukt Austlids lesebok eller Fabritius leseverk.


Ill. fra Andreas Austlids lesebok .
I året 1989 er Sigrun Vormelands «Med A og B til Alababa» mest brukt blant de yngste elever. Lenger oppe brukes Aschehougs Norsk 4-5-6 av Baasland og Hovland. Som nr. 3 ligger Skolebokforlagets Lesebok av Gjerdrum / Hannevik. Gyldendals lesebøker brukes fremdeles, Likeså «Kom skal vi lese», «Kom og les», «Nå leser vi» og «Språket ditt l. ABC» fra samme forlag. Fra Cappelens forlag brukes «Jeg lærer å lese» av Hansen/Olsen og dessuten Egners lesebøker.

I bygdas ungdomsskoler brukes følgende bøker fra Aschehoug forlag: «Norsk 7-9 Signaler», «Fra eventyr til Essay», Tverrsnitt l og 2, samt «Litteraturserie for ungdom». Fra Gyldendals forlag brukes «Norsk i samholdt klasser» utgitt av Forsøksrådet.

Få bøker preger neste generasjon mer enn leseboka. Derfor vil den alltid være blant skolens viktigste hjelpekilder.

Kildemateriale:
Sverre Slettvold:
Norske lesebøker
Verdalsboka bind 2A

....................................................................
Av
Arnolf Lyngstad. Hentet fra Årbok 1989 (Utsolgt)


Mer om pedagogen og lesebokforfatteren Andreas Austlid på WikiPedia...