Søk på  historielagets hjemmeside.
Aktiviteter
Styre, utvalg og om historielaget..
Årbøker og diverse publikasjoner...
Kirkene i Verdal
Lenker
Minnesmerker og bautaer...
Verdalsraset...
Diverse presseomtale av historielaget...
Diverse saker...
Gate- og vegnavn i Verdal kommune
Kulturskatter...
Sagn og historier fra Verdal.

Hentet fra
Årbok 1987

Av Helge Aksnes

Utskriftsvennlig versjon.
(uten bilder)

SE OGSÅ:
Ein gammal
skoleprotokoll

(Av Ronald Inndal)


Den norske
folkeskolen 100 år

Lesebøker
gjennom 250 år

(Av Arnolf Lyngstad)

Fastskolen på Hellbakkom
(Av Einar Hjelde)

Erindringer
(Av Marius Blybakken)

Skolen før og no
(Av Kristin Egeland)

Stil fra 1890-årene
(Av Ole Røstad)

Alfabetisk oversikt over alle  artikler i Årbøkenee
Årbokoversikt

LAGT UT PÅ NETT:
25.11.2008

Startsiden Aktiviteter Kulturskatter Lenker Minnesmerker Organisatorisk Publiksjoner

150 års skoleutvikling i Verdal

Organiseringen av skole i Verdal går tilbake til 1796. Det ble da foretatt en inndeling i 5 fjerdinger med omgangsskole. I hver fjerding skulle de være en skoleholder som hadde 3 roder å gi undervisning i. Før dette var det lite organisert undervisning for allmuen. 2 skoleholdere skulle ha noen ukers undervisning med konfirmantene. Ellers lærte nok de fleste det meste av katekismen ved utenatlæring i hjemmene.

Omgangsskolens siste tid (1837 -1860)
I 1837 var skolen i Verdal ordnet etter skoleloven av 1827. For å oppfylle de krav loven stilte, hadde man i 1893 foretatt en ny inndeling. Bygda var inndelt i 12 distrikter. Det var to fastskoler, på Verdalsøra og Vuku.

Skolen på Verdalsøra var for selve Øra og de nærmeste gårdene omkring. Skolen lå på Garpa omtrent der hvor veikrysset Volhaugen / Stiklestad er nå. Mange husker nok husene som sto der helt til 1960-årene.


Utsnitt av forsiden av Årbok 1987
Skolen i Vuku lå på Vest-Hellan og hadde som distrikt Stor-Vuku, Prestegården, Hellan og Ulvilla - altså noe øst for dagens sentrum. Fra 1846 ble Vuku-skolen flyttet til det område den nå ligger på, og skolen på Øra flyttet til et innkjøpt hus der den gamle lærerboligen ligger nå.

Til skolene hørte en jordflekk. Det var viktig at det var skolejord, for dette var en del av lærerens «lønn».
Men i resten av bygda var det den gamle omgangsskolen som fortsatte. Hvert omgangsskoledistrikt var delt i 3 roder slik at læreren underviste i hver rode i ca. l måned om gangen. Fra 8-årsalderen til konfirmasjonen skulle ungene gå i 2-3 måneder på skolen hvert år, men oppdelt med ca. 1 måned skole, så 2 måneder fri, så l måned skole igjen osv. Dette var ordnet slik at det ikke var skole i de viktigste onnetidene. På fastskolene gikk ungene under 12 år på skolen 2 dager hver uke i 40 uker, mens de over 12 år gikk noe mindre (de skulle jo arbeide mer).

Lærerne var uten utdannelse, men de nye fikk noe opplæring av de eldre og flinkeste. For omgangsskolelærerne var en del av lønna at de skulle ha full kost og losji på gårdene.

Først i 1846 ble det tilsatt utdannet lærer i Verdal. Da ble Johs Rygh tilsatt i Vuku. Han flyttet i 1851 til Øra, mens en ny utdannet lærer overtok i Vuku.

I omgangsskolen fortsatte man stort sett med «pugging» av katekismus etter å ha lært nødvendig ferdighet i lesning. I fastskolen fikk nok de «nye» fagene skriving og regning noe større plass.

Etter skoleloven av 1827 var skolen fortsatt først og fremst kirkens ansvar. Den lokale styringen lå hos en skolekommisjon som besto av prestene, lensmannen, medhjelperne og prestegjeldets valgmenn. Prosten skulle tiltre og være formann når han var tilstede. I særdeleshet var det pålagt sognepresten å ha tilsyn med undervisningen. Biskopen hadde overtilsyn, og stiftsdireksjonen (biskop og stiftsamtmann) hadde den øverste styringen.

Fastskolens tid (1860 - 1890)
I 1860 får vi en ny lov om landsfolkeskolen. Den setter atskillig strengere krav på flere måter. Begrepet kretsskole innføres. Det settes krav om at det skal være skole på fast sted når det er mer enn 30 elever i kretsen. Fra 1861 vedtar man at Verdal skal inndeles i 27 skolekretser. I tillegg til de to fastskolene med egne skolehus, legges 14 kretser til fast sted (leid rom på gårder), mens 11 kretser fortsetter med omgangsskole.

I Verdal er det skole på disse gårdene:
Aakerhus, Auglen, Forbregd, Ekle, Sende (senere Fikse), Hofstad,
Dalemark, Mellom-Ness, Sundby, Garnes, Karlgård, Østre-Midtgrunnan og Flotten.

Etter hvert blir det også fast skole i Volden, Holmli, Årstad, Bjartan, Kleppen og på Høylo. Endel skifte av gårder skjer, f. eks. flytter skolen på Ekle/lyng til gårdene Stiklestad og Hegstad, og Volhaugen får skole på Minsås.

Av nye egne skolehus kom det neste på Trøgstad i 1865. Denne skolen gikk med i raset i 1893. Skolen på Stiklestad ble ferdig i 1881. Denne skolen står ennå, og ett klasserom er av museet innredet for å vise en gammel skolestue. (Skolen ble restaurert i 1948.)

Loven fastsetter også strengere krav for lærere, os det blir stadig flere med utdannelse (seminar). Det er fortsatt 12 lærere, så de utenom fastskolen på Øra og i Vuku må undervise i 2 kretser, og de øverste kretser i Helgådalen (Volden, Bjartan, Kleppen og Vera) har omgangsskole med en lærer.

Fram til 1870 er det kommet utdannede lærere i de aller fleste postene. Den siste omgangsskolelærer var Johannes Kluken som holdt på i Øvre Helgådalen/Vera helt fram til 1892.

Kravene til skolegang ble innskjerpet. I omgangsskolene skulle ungene gå i 12 fulle skoleuker hvert år fra 8-årsalderen til konfirm- asjonen (13 år) - det vil si i seks år vanligvis. I fastskolen, som for det meste var todelt, gikk hver klasse i 10 skoleuker, eller i praksis annenhver dag i 20 uker. En skoleuke var 6 dager med 6 timer (5 timer de to første årene). Fagkretsen ble ikke egentlig utvidet ved den nye loven, men skriving og regning ble ført opp som egne fag og Jordbeskrivelse (geografi), Naturkunnskap og Historie skulle inngå som «Udvalgte stykker af Læsebogen».

For gutter kunne det også legges inn Legemsøvelser, men «jenter og barn under 9 år bør ikke delta i slik under- visning».

Viktig er det også at det kommer nærmere planer hvert for hvert fag og andre bestemmelser i form av en rund- skrivelse fra departe- mentet.

Det må også nevnes at Verdal fikk egen middelskole allerede i 1881. Den var først på Stiklestad, men ble senere flyttet til Øra. Det ble bygd eget hus som også ble flyttet. Det ble senere (1933) solgt til Frelses-armeen og står fortsatt på Øra.

At interessen for skole var stor i denne tiden, viser også det at man fra 1883 satte i gang småbarneskole (for 7-åringer) i flere kretser. Dette var egentlig et frivillig år, men flere kretser ønsket å få en slik skole, så det ble etterhvert tilsatt to lærerinner.

Loven av 1860 blir en overgangslov til mer folkestyrt skole. Riktignok er fortsatt sognepresten selvskreven formann i skolekom- misjonen, og kapellanen nestformann, men så skal også «formandskabets ordfører samt så mange af kommunebestyrelsen i eller udenfor dens midte udvalgte menn som denne bestemmer» være med. Dessuten skal lærerne ha en representant. I hver krets skal det oppnevnes en eller flere tilsynsmenn, men prosten har fortsatt overordnet tilsyn. Svært viktig er det at stiftsdireksjonen utvides med en embedsmann - skoledirektør - som skal ha særlig tilsyn med skolevesenet.

Skolebyggingens tid (1890 - 1920)
I 1889 ble det vedtatt en ny lov om folkeskolen på landet. Skolen skulle være 7-årig fra 7 til 14 år og ha to avdelinger, småskole 7 - 10 år og storskole 10 - 14 år. Etter barnetallet organiseres høvelige klassedelinger. Hver klasse skal ha undervisning i 12 skoleuker, men det blir noen variasjoner etter klassedeling og barnetall.

Fagkretsen er den samme som før, men jordbeskrivelse, historie med samfunnslære og naturkunnskap med sunnhetslære blir egne fag og det kan dessuten gis undervisning i håndarbeide, legemsøvelser og tegning.

Viktig med den nye loven er at den gir bedre vilkår for lærerne. Det gjelder ansettelse, lønns- og arbeidsforhold og oppsigelsesvern m.v. Enda viktigere er det nok at folkestyret gjennomføres. Presten skal nok ennå være selvskreven medlem av skolestyret, men ikke formann, og utenom han, ordføreren og lærernes representant skal det være et folkevalgt styre som selv velger sin formann. Og dette skolestyre får langt større avgjørelsesmyndighet enn de tidligere skolekommisjoner. Samtidig skal det i hver krets være et tilsynsutvalg valgt på kretsmøter. Det går tydelig fram at folk skal trekkes aktivt med i styre og stell på en annen måte enn tidligere. Dette har en gjensidig virkning. Når folk skal være med i styrer og utvalg, oppdager de også betydningen av god skole. Man blir derfor svært opptatt av å få til en bedre skole.

I Verdal fører det bl.a. til en meget aktiv periode når det gjelder skolebygging. Her kan regnes opp:
Leira skole (Trøgstadaunet) 1895, Verdalsøra får ny skole 1896, Ness skole (Sundbyaunet) 1899, Vera kapell og skole 1899, Vinne skole (Solheim) 1900, Sjøbygda skole (Vårtun) 1900, Ulvilla skole 1908, Nord-Leksdal skole (Nordly) 1908, Sul skole 1912, Sør-Leksdal skole 1914, Garnes skole 1920, ny skole i Vuku 1920, Volden skole 1913, Bjartan skole 1928 og Kleppen skole 1933.

I løpet av perioden 1890 - 1920 kom det altså nye skolehus i 12 kretser. Og det var ikke bare skolehus. Det hele skulle være fullstendig med lærerbolig og jord, for det var en del av lærernes rettigheter at det skulle finnes. Dette var også med på å heve skolens og lærernes status i kretsene.

Interessen for mer og bedre skole viser seg også i at det allerede i 1891 ble satt i gang framhaldsskole. Denne gikk i begynnelsen på omgang mellom kretsene, og det ble som regel holdt to kurs på 8 - 10 uker hvert år. Søknaden til skolen var god, og det viser også at skole hadde fått større betydning for folk.

Skolemålet må også nevnes. Fram til 1890-åra var det dansk/norske bokmålet undervisningsspråk. Etter at nynorsk og bokmål ble jamstilte i 1892, begynte det å komme ønsker om å få bøker på landsmål. Pussig nok var det fra Øren kreds dette ønsket kom først, l 1899 ble ABC på nynorsk vedtatt brukt i alle kretser, I 1908 ble det vedtatt at nynorsk skulle være hovedmål i alle kretser.

Skoleloven ble forandret i 1917 slik at kretsavstemming ble innført, I 1925 ble det ved slik avstemming skifte til bokmål i Sjøbygda og på Verdalsøra. Slik holdt det seg helt fram til slutten av 1960-årene. Da skiftet Vinne til bokmål. Senere har flere kretser skiftet slik at ved årsskiftet 86/87 er det 9 kretser med bokmål og fire med nynorsk, men av elevene i barneskolen har ca. 125 nynorsk og ca. 1000 bokmål.

Enhetsskolens tid (1920 - 1950)
Skoleloven av 1889 ble revidert flere ganger etter krav om forbedringer. Det er tidligere nevnt at Verdal fikk egen middelskole allerede i 1881 og med eget hus fra 1882. Huset og skolen ble i 1895 flyttet til Øra. Skolen var privat og slet i alle år med dårlig økonomi. Eksamensrett fikk den heller ikke slik elevene måtte gå siste år på Levanger for å få eksamen.

Men overgangen mellom folkeskole og middelskole var et problem som mange var opptatt av. Lenge var det slik at de som skulle gå middelskolen, begynte der etter 5. skoleår. Det var ofte de flinkeste og mest interesserte elever, mens de mest skoleleie fortsatte to år til i folkeskolen. (Her må skytes inn at økonomiske og sosiale forhold også dannet et stort skille.)

Likevel, folkeskolens to siste år, ble mange steder sett på som dårlige år. For å rette på dette ønsket man å få til en 3-årig middelskole bygd på fullført folkeskole. Fra 1920-årene ble dette mest vanlig, og først fra da av kan vi si at hele folkeskolen blir en skole for alle barn. Men samtidig krevde dette at folkeskolen ble bedre både i omfang og innhold. Skoleloven blir stadig revidert, men først i 1936 ble en ny skolelov vedtatt.

Sammen med Normalplanen av 1938 la denne loven grunnlaget for en av de beste folkeskoler i Europa. Men så kom krigen og stoppet hele utviklingen. Etter krigen var målsettingen først å gjenoppbygge det som hadde vært før krigen. Samtidig kom det en «eksplo- sjon» i barnefødsler. Med dårlig økonomi og store og voksende oppgaver hadde man i flere år mer enn nok med å holde skolen gående. En tid hadde man på Verdalsøra skole i 6 - 7 leide lokaler utenom «gammelskolen». Ettermiddagsskole ble også prøvd en tid. Tidlig på 50-tallet måtte man bygge ny skole på Øra og i Vinne, men ellers prøvde man å slite på de gamle lengst mulig med litt restaurering og påbygging. Likevel holdt man det gående også med framhaldsskole og realskole.

Den gamle middelskolen måtte innstille i 1931, men første krigsåret, 1940, kom man i gang med det «nye» skoleslaget, realskole, og fra 1941 ble denne gjort kommunal. Den gikk med to klasserom i Herredshuset samt leie av Frelsesarmeen (den gamle middelskolen) helt til 1953 da skolen flyttet til den nye barneskolen på Øra. Etter hvert fikk skolen så stor søkning at leide lokaler måtte tas i bruk.

Nye skolereformer (1960 - 1986)
I 1959 kom det en skolelov. Denne åpnet adgang til å innføre 9-årig grunnskole.

I Verdal begynte man ganske tidlig å forberede til 9-årig skole. Barnetrinnet måtte styrkes faglig, bl.a. måtte engelsk innføres som nytt fag. Det var noe strid om kretsreguleringer (loven av 1959 innbød til sentral-isering) og om hvor man skulle legge skoler for ungdomstrinnet. Skolene i Volhaugen, Sjøbygda, Leirådal og Ulvilla ble nedlagt, men ellers var kretsene som før.

Høsten 1968 var nye ungdomsskoler ferdig både på Øra (for Øra, Vinne og Ness) og i Vuku (for resten av bygda), og 9-årig grunnskole kunne innføres. Øra krets ble etter hvert sprengt, og Ørmelen ble egen krets med egen ny barneskole fra 1974, utvidet med ungdomstrinn fra 1976.

I Bjartan flyttet skolen til det nye grendehuset i 1965. Stiklestad fikk ny skole i 1971, Volden og Vinne i 1976, Garnes i 1979, Nord-Leksdal i 1980, og Ness nye skole regnes å bli ferdig i 1987.

Med lov om grunnskolen fra 1969 ble 9-årig skole vedtatt som fast skoleordning. At Verdal kom i gang før det gjennom lov ble gitt pålegg, viser vel at skole har god status i kommunen.

Etter innføring av 9-årig skole falt framhaldsskolen og realskolen bort etter hvert. Men flere og flere søkte utdanning ut over grunnskole/realskole, I mange år samarbeidet Verdal med Levanger om gymnas, men fra 1976 kom man i gang med videregående skole i Verdal, og i 1979 kunne et nytt flott skoleanlegg tas i bruk.

Dermed har 150-års skoleutvikling brakt oss fra 6-årig omgangsskole i 1837 til et 12-årig skoletilbud for alle i Verdal i 1987.

SKOLEREFORMER I NORGE FRAM TIL 2006:

1739 Den første forordning om allmueskoler i Norge.
1821
.
Opprettelse av Opplysningsvesenets fond som sikret statlige midler for fem seminarer for å utdanne allmueskolelærere.

1827
.

Lov om Landsallmueskolen, stilte krav om faste skolehus ved kirker, gruver, sagbruk. Religion, regning, lesing og skriving ble obligatorisk.
1848
:
:
Lov om byallmueskolen fjernet behovsprøving slik at skoler for fattigfolk ble allmueskoler. Hadde adgang til å opprette betalingsklasser for utvidet undervisning. Hver skole ble styrt av en skolekommisjon.
1860
.
Lov om Landsallmueskolen, 12 ukers undervisning blir minstekrav, sikret alle skoler en lesebok, faste regler om statsstøtte og faglig tilsyn for skolene.
1889
:

:

Lov om byfolkeskolen og landsfolkeskolen ønsket en felles skole for alle folkeklasser, definerte skolen som syvårig, uavhengig av konfirmasjon. Innførte også historie, geografi, naturfag, eventuelt sløyd, håndarbeid og gymnastikk.Kommunene hadde ansvaret for folkeskolene.
1896
:
Lov om høyere skoler gjorde middelskolen til en fireårig skole som bygget på byfolkeskolens fem første år.
1915 / 1917 Krav om minst 14 uker årlig skoletid i storskolen på landet, minst 30 timers ukentlig skoletid i byene. Kommunene får pålegg om å holde fritt skolemateriell.
1935
.
Lov om høyere skoler avsluttet middelskolen og startet realskolen. Folkeskolen blir syvårig, styrking av praktiske fag.
1939
.
Normalplan for folkeskolen anbefalte arbeidsskoleprinspippet til grunn for undervisningen, fastsatte minstekrav i de forskjellige fagene.
1946 Lov om framhaldsskoler ga kommunene frihet til bestemme framhaldsskolenes lengde og innhold.
1959 Lov om folkeskolen fjernet forskjeller mellom by- og landsfolkeskolen.
1960 Læreplan for forsøk med 9-årig skole, innførte kursplan differensiering.
1969 Lov om grunnskolen avsluttet 7-årig folkeskole, framhaldsskole og realskole.
1974
.
.
Mønsterplan for grunnskolen rommet nye planer for alle fag, men anga ingen minstekrav. Kursplandifferensiering avsluttet. Året etter fikk kommunene ansvar for å gi funksjonshemmede elever tilpasset opplæring.
1987
.
Revidert Mønsterplan skilte mellom hovedemner og delemner i fagplanene. Fagkretsen ble utvidet med praktisk, sosialt og kulturelt arbeid. Desentralisert læreplanarbeid.
1997 R-97 Seksåringene kommer inn i skolen og grunnskolen blir tiårig. Stor og svært detaljert læreplan.
2006
.
Kunnskapsløftet, liten og svært åpen læreplan. Klare kunnskapsmål som forutsetter omfattende lokalt læreplanarbeid.
Som et av de første land i verden definerers digitale ferdighet som en grunnleggende ferdighet i tillegg til lesing, skriving, regning og muntlig fremføring.

Hentet fra http://www-lu.hive.no/ansatte/moh/documents/Skolereformer1739.pdf
(lenken operativ den 25.11.2008)