Søk på  historielagets hjemmeside.
Aktiviteter
Styre, utvalg og om historielaget..
Årbøker og diverse publikasjoner...
Kirkene i Verdal
Lenker
Minnesmerker og bautaer...
Verdalsraset...
Diverse presseomtale av historielaget...
Diverse saker...
Gate- og vegnavn i Verdal kommune
Kulturskatter...
Sagn og historier fra Verdal.

Hentet fra
Årbok 1989

Redigert av
Jostein Molde

Alfabetisk oversikt over alle  artikler i Årbøkene
Årbokoversikt

LAGT UT PÅ NETT:
06.03.2011

 

Startsiden Aktiviteter Kulturskatter Lenker Minnesmerker Organisatorisk Publiksjoner

Glimt fra baptistpresten

Rafael M. Halseths liv og virke

Forord
Nedenstående er en reiseberetning skrevet av Rafael M. Halseth, født 20. mai 1874 i Verdal. Han reiste til Amerika i 1899, og i utvandringsprotokollen for Trondheim er han registrert den 12. april, og båten
han skal reise med heter «Zero». Den tar han til Hull i England. Billetten hans er betalt i Amerika.

Han giftet seg i Verdal med Mette Sivertsdatter Døljan / Rømo i Leksdal, født 14. januar 1873. De fikk sønnen Hjalmar den 8. september 1899, og senere to andre sønner, Alf og Leif. Kona og eldste sønnen utvandret i 1903 til Fosston, Minnesota.

Ordlyden i beretningen er beholdt slik den opprinnelig er, med unntak av noen små rettinger. Den gir et interes- sant, om enn kort, innblikk i hvordan en reise til Amerika ble foretatt ved århundreskiftet. Dernest følger noen tilleggsopplysninger, skrevet av sønnen Leif.

Reisen til America 1899
Jeg forlod mit hjem og min familie i Verdalen, Norge, mandagen den 10de april 1899 for i følge med 2 af mine kamerater at reise over til America.

Vi reiste samme dag med dampskibet «Levanger» til Trondhjem, hvor vi opholdt os i 2 dage for at ordne os for den lange reise. Efter at vi havde gjort de nødvendige forberedelsene for reisen, gik vi op til domkirken for endu engang at betrakte dette Norges storverk.

Onsdagen den 12te april kl. 10 om aftenen gik vi ombord på det engelske dampskib «Cero», og om nogle faa min- uter var gamle Nidaros forsvundet for vore blike. Jeg følte mig træt og gik ned i kahytten for at legge mig, og vaagnede neste morgen den 19de (må være den «13de»!) kl. 06.00 i Kristiansund. Efter kort ophold i nevnte by, reiste vi samme dag videre forbi Aalesund i Sundmøre. Klokken 06.00 den neste morgen kom vi til Bergen.

I Bergen havde vi god anledning til at se os godt om, da skibet skulde ligge der til kl. 08.00 om aftenen, for at laste sild. Da vi havde set os om i de forskjellige dele af byen, gik vi op på et høit fjeld som kaldtes Fløifjeldet som havde den skjønneste udsigt over byen.

Kl. 08.00 om aftenen forlod vi Bergen, og kl. 05.00 næste morgen den 15de vaagnede vi i Stavanger, hvor nogle emigranter steg ombord.

Efter et par timers ophold i Stavanger, gjaldt kursen Nordsjøen.

Snart forsvant Norges fjelde for vore blike og jeg stod spørgende
- mon om jeg skal se dig mere, du gamle Norge? Gud alene vet det.

Imidlertid glemte jeg snart alle sorger i det en heftig storm fra nordvest satte havet i et fryktelig oprør og min gode appetit forsvant aldeles, og jeg gav ogsaa tilbage en del af det som jeg for havde fortæret.

Den følgende dag fik vi se det første glimt af England og allerede kl. 05.00 var vi kommet op i elven Humber ved Hull. Vi reiste næste morgen den 17de med toget fra Hull til Liver- pool. Aldrig har jeg set saa godt dyrket land som England, hele landet syntes at vere en sammenhengende have.

Efter 6 timers ophold i en trang jernbanevogn kom vi frem igjennem en lang tunnel ind på stationen i Liverpool, hvor vi blev mottaged af dampskibskompaniets betjening og kjørt til et emigranthotel.

I Liverpool opholdt vi os i 2 dage. Vi hadde hidintils været sammen under reisen, men fra Liverpool blev jeg alene, da de andre 2 af mine kamerater havde kjøbt billet paa en anden linie. Den 19de april afgik jeg fra Liverpool med et af Stjerneliniens største dampskibe (1).

Neste morgen kl. 06.00 seielede vi ind i Queenstown, Irland, hvor 800 irlendere skulde stige ombord.

Veiret var nogenlunde stille og god orden var raadende, skjønt vi var henved 2.000 mennesker ombord. Led paa eftermiddagen den 26de april fik vi første glimt af Amerika. Den store damper som havde baared os over havet gik med fuld fart ind i New Yorks havn og aftensolen kastede sine straaler ned paa den store verdensby, som laa foran os og syntes at hilse os velkommen til det nye land.

Den følgende dag gik vi iland og fik vore jernbanebilleter og kl. 09.00 om aftenen reiste vi med toget fra New York til Chicago, og ankom did kl. 09.00 om morgenen den 29de april.

Efter 1 times ophold i Chicago, reiste jeg videre med toget til St. Paul og naadde frem kl. 10.00 samme dags aften. Den næste dag var søndag og da det ikke gik noget tog opover til nordvesten maatte jeg tilbringe et helt døgn i St. Paul.

Søndag aften kl. 01.00 reiste jeg med toget fra St. Paul og kl. 03.00 morgen den 1 ste mai kom jeg til Campbell i Minnesota og reisen var slutt.

Morgan Park den 14de Mars 1900, R.M. Halseth.

Noter:
(1) Skipets navn var «Cymrico» og var pd 12.500 tonn.

Tilleggsopplysninger ved Leif Halseth:

«Far og mor ble gift 4.nov. 1898, men far reiste året etter til Amerika og etterlot kone og barn i Norge. Han ble tatt opp i Det Dansk-Norske Baptist presteseminar- ium i Morgan Park, Chicago University, og studerte der i 4 år. Han måtte ut og arbeide om sommerene hos farmere i Minnesota og Wisconsin. Han arbeidet for en tobakks- farmer i Dane County, Wisconsin i 1990.

Det er ellers lite jeg vet om fars første ar i USA. Det gikk vel ut på skolegang og arbeid. Han ble ferdig med skolen i 1903. Ble tilsatt som pastor i Hosston (1) i N. Minnesota. Han betjente også en Baptistkirke i nabo- byen McIntosh.

Mor og Hjalmar kom over samme år. Men jeg vil først fortelle litt om Nord-Minnesota.

Tømmerkompaniene hadde snauhugget for gran og furuskog, så det var bare stubber og sandjord igjen, og dette fikk fattige nykommere kjøpt og skulle livnære seg av. Det ble til og avle kuer og sauer så de fikk gjøssel på den magre jorden. Det var mange norske der. Det hadde nu grodd opp lauvskog (poppel, som bare var til ved). Slik var det da mine foreldre kom til den Lille byen Hosston (1). Penger var det lite av, men hjertelaget var godt og alle hjalp hverandre.


Sittende Rafael Halseth og kona Mette Sivertsdtr. Foran sønnen Hjalmar.Bak står Martine Sivertsdtr, konas søster, som senere ble gift med Jon Enget.
Bildet er tatt ca. 1904.

Jeg kjørte der engang i 60-årene og traff en 80-årig mann som var kjent med min far. Jeg undret meg på hvor- ledes far kom seg til McIntosh når det var preikesøndag der. Han hadde ikke hest og «buggy» (2) første tiden. «Han gikk til fots», sa mannen. Det var over en norsk mil. Efter prekenen fikk han vel mat og så var det å gå tilbake samme veien. Ja, den gang var det ingen «matprester».

Da vi var små fortalte mor om tiden i Hosston (1). Jeg har glemt det meste. Nord-Minnesota er et kaldt sted, og skulle de kjøre slede, var det å ta på seg alle klær de hadde og pakke seg under sledefellen.

Om sommeren kjørte de med hest og «buggy» gjennom «skogen» (ingen veier). Det var et lite langhåret dyr som var ufarlig, som mor var redd. Dette dyret hadde en uforskammet måte å forsvare seg på (3).

Det var en masse svartbjørn som tok ungkrøtter og beit av kurumper, da den var lettest å få tak i.
Dette får være nok om pionertiden i Minnesota.

I året 1905 fikk far kallelse fra Andenes Baptistmenighet, Andøya, som var uten pastor, og det ble at far og mor, med Hjalmar, reiste tilbake til Norge.

Etter noen år på Andenes ble far reise-evangelist for Nordland og Troms og dette var han i mange år, mens famil- ien bodde i Melhus. Min bror Alf ble født på Andenes straks etter at de kom dit i 1905, og jeg ble født i 1907.
Etter mange år ble far lei av mørke og uvær der nord og kjøpte en gard i Sørum på Romerike, og var pastor for noen menigheter på deltid.

Det var nu 1925 og vi gutter måtte se oss om etter arbeid. Denne store depresjonen som kom etter den 1. ver- denskrig, ble verre og verre, og bare nødsarbeid og folk gikk etter veiene og tigget etter mat. I Amerika var det arbeid å få.

Hjalmar reiste først til noen slektninger av mor som bodde i Powers Lake, ND. Det begynte å bli vanskelig å få visa til USA og det ble til at vi alle skulle reise sammen. Vi reiste fra Norge den 4. juli 1926.

Så ble det å begynne på nytt i et fremmed land. Ingen som ikke har prøvd dette vet hvordan det er å lære nytt sprak og levemåte i fremmed land.

Leif Halseth Julen 1984, Powers Lake, ND.

Noter:
(1) Skal antakelig vere Fosston
(2) Lett, tohjult vogn
(3) Antakelig en skunk

Etterord vi Ragnhild Nessemo:
Rafael M. Halseth døde den 23. august 1951. Han hadde vært Amerikansk statsborger siden 1939. Han er gravlagt på Baptistenes egen gravlund i Powers Lake, Nord-Dakota.

............................................................................
Redigert av
Jostein Molde. Hentet fra Årbok 1989 (Utsolgt)